Home     Båten    Crew     Kapteinens logg    Mannskapet forteller    Diverse    Bilder     Gjestebok   Trans Atlantic Crossing 2003

S/Y Clitoria PFM

Vi som er igjen hjemme kjeder oss ikke hvis mannskapet eller andre skulle tro det. Tone, kona til First mate, koser seg på Foldøy i den lille hytten med jevne mellomrom og barna er med. Maskinisten har sin egen formening om hvorfor mor og far Sikveland trives på Foldøy. "Alcatraz, helt klart Alcatraz", sier han. Det finnes sikkert gode grunner til at familien Sikveland forlater sivilisasjonen( les:oss) helg etter helg enn at det gir dem stålkontroll på ungene, men enkelte (les: oss) har litt vondt for å forstå hva som er så fantastisk. Vi har vært der et par ganger med skøytene (Kapp Linne og Paradis) og verken kapteinen eller chiefen kan sies å ha vært overvettes begeistret. Første gang vi var der ankom Meindert før oss. Han var pokker så fornøyd med fortøyningen av båten. Den lå som en drøm da vi kom, men det var inntil han ble gjort oppmerksom på at han stod på en sandbanke. Det ble et fole styr med å dra båten av grunna, tauet i propellen fikk han også. Bortsett fra "the Sikvelands" var det ikke særlig festlig andre gangen heller. Da la vi til ved en privat brygge hvor Paradis hoppet og spratt til tampene røyk. Neste tur med egen båt blir når First mate har bygd molo. Det ser ut til å ta sin tid og vi satser derfor på hurtigbåten fram til det skjer. En vakker dag skjønner kanskje vi også hva som er så supert med Foldøy og vi gleder oss til det:-)

Janne, maskinistfrua, er som tidligere nevnt suicidal og skal fly Mig-29 i Moskva nå i august hvor jeg pluss en annen venninne skal bli med å se på. En liten tur til Russland er ensbetydende med et skjemavelde undertegnede ikke har sett maken til. Første mail jeg mottok var kriteriene for å få visum. Lang som et vondt år og halvveis i mailen ble lysten til å dra sterkt redusert. Rask konklusjon; de vil ikke ha turister. Andre mail var en sikkerhetsklarering for å komme inn på flybasen. Vips!; reiselysten var totalt borte. Janne derimot er en målbevisst dame og gir ikke opp så lett. Hun har fylt ut både visumsøknad samt sikkerhetsklarering. Dermed var det plankekjøring å herme for oss andre og reiselysten var på topp igjen. Hotell, flybilletter og skyss fra flyplassen har hun også fikset. Det er hva jeg kaller en super reisesjef:-)

Sånn ellers går livet sin vante gang i Wessels gate. Janne på sofaen med en god bok eller med en kald pils i hagen og Juvel Lin's Charmant (street name Doffen) spiser sine daglige doser med ferske reker og nykokt torsk. Meinderts "Things to do list" har ikke blitt mindre og er såvidt meg bekjent samme size som den var da han dro. Uflaks Meindert, nyt turen mens du kan;-) Du har forøvrig glemt å sørge for ukentlig leveranse av Fjordland og det vil derfor være lite fett på din kones ribber og hofter når du kommer hjem. Shit happens:-)

Jeg har ikke oversikten på hvordan Tyson (Medic sin hårball) har det, men Dolly, hunden til kokka som vi passer har jeg full kontroll på. For moro skyld veide vi Dolly den første uka etter at matmor dro. En kan kanskje spørre hva vi anser som moro her i gården men når frøkna veier 23 kilo går det litt sport i det. Minsten springer tur samt kaster ball til Dolly hele dagen. Bikkja synes det er kjempegøy men høres ut som siste timen er kommet etter endt lek og det bekymrer meg til tider. Ikke "ramler" det rester ned fra middagsbordet heller og vi satser på en tilnærmet halvering av vekt innen kokka kommer hjem. Jeg husker ikke hva han het han luringen som sa at det beste med å slanke seg var å spise seg opp igjen, men det blir vel en lignende opplevelse for Dolly  når matmor is back in town.

Familien Fylling følger standardritualet slik de gjør hver gang kapteinen drar på lengre turer. Vi bestiller STOR container og kvitter oss med masse som kapteinen aldri vil huske at han hadde (håper vi). "Salikatt!, så ryddig har eg aldri sett loftet før", sa vår yngste da vi var ferdig i den etasjen. Du må huske på det Svein, "det er ikke plass til sånt i båten". Det var iallefall det han sa til meg sist jeg kjøpte et bilde på kunstutstilling nå i vår:-) Regningen på tømmingen ble ikke så verst og var vel verd resultatet.

Vi har en utrolig bra gressklipper, en Flymo, arvegods fra min far, som jeg ikke får start på. Kapteinen gjør, men han er ikke her og da er jeg like langt. Roundup (ugressdreper) er tingen og gjorde susen da han var i Russland et år. Det tar knekken på det verste kulturbeitet hvis en bare blander sterk nok dose. De hadde dessverre ikke mer igjen av det og jeg endte opp med et annet middel (Keeper) de påstod skulle gjøre samme nytten. Vanligvis ville det tatt maks en uke før alt var dødt men ugresset ser fortsatt vemmelig grønt og frekt ut to uker etterpå. Akkurat det er veldig kjedelig da min normalt kjekke nabo med en meget pen og velholdt tomt ser ut til å like dette dårlig.

Min vakre Volvo fra nitten-pil-og-bue som jeg dobler verdien på når jeg kjøper nye dekk skulle hatt EU kontroll innen mai. Vår husmekaniker frarådet reperasjoner da det ville kostet en formue. Ny bil var en liten strek i regningen nå når kapteinen har "gadget" opp båten med det mest utrolige. På grunn av båtkjøp tror vår husmekaniker at vi har penger til ny bil. HADDE er rette verbet og jeg holdt på å ramle ned fra verandaen for andre gang i mitt liv da han insinuerte at jeg burde kjøpe en bil som kostet mellom 30-40 000 kroner for å få en skikkelig en. Volvoen har fått meg fra A til B i 6 år, hvilket er løypestreng til og fra jobb, Paradis til Statoil på Forus. Akkurat nå plager det meg ikke fordi jeg cruiser rundt i kokka sin smekre Mercedes 200 SLK i mange uker framover. Det spørs om ikke jeg skal prøve å sykle til jobb resten av mitt liv. Jeg har nemlig ikke samme luksusproblem som Chiefens kone:-)

Home     Båten    Crew     Kapteinens logg    Mannskapet forteller    Diverse    Bilder     Gjestebok     Rute    Trans Atlantic Crossing 2003