Home     Båten    Crew     Kapteinens logg    Mannskapet forteller    Diverse    Bilder     Gjestebok    Trans Atlantic Crossing 2003

S/Y Clitoria PFM

Jeg vet med sikkerhet at kapteinen vil få mannskapet trygt hjem. Det vil si hvis alle gjør slik de får beskjed om og ikke er født under en høyst uheldig stjerne. Det siste har jeg en mistanke om at kokka er og lurer derfor på i hvilken fysisk tillstand dama vil være, og om hvorvidt hun er økonomisk bærekraftig når denne turen er over.

Når en passerer 40 er man ikke 20 lenger. En dårlig rygg er ikke uvanlig. Hos Gro er det helst knærne som svikter og de tar ikke hensyn til hvor og når. Det medfører mer eller mindre stilfulle nedslag ("Telemark horisontale"). "Kvinner faller bare når de allerede har snublet flere ganger" sies det. Det er en kjent sak at folk som arbeider  i utebransjen gjør alt de kan for å ikke miste drinkene de bærer på. Ved et eventuelt fall er som regel drinkene i god behold i rak motsetning til dem selv. Gro er sånn. For noen år siden kom hun hjem fra ferie og var nesten ugjenkjennelig. I syden, på vei ut av bussen bar hun på to tax free poser. De høye hælene hektet seg opp i nedstigningsbrettet og Gro fòr på hodet ut. Klakk! Armene med taxfree posene stod rett til værs mens ansiktet ble gnurt i asfalten. Aldri en bevisst tanke å ta seg for. Innholdet i posene var derimot like helt. Den rare prioriteringen har jeg sett ved flere anledninger og før eller siden kan det gå riktig ille.

Mange mennesker tror ikke de blir brune hvis de bruker solkrem med faktor. Solhungrige turister fra Norge er verstingen og ender opp med soleksem og avflassing etter kort tid. Gro er en sånn turist. I Florida tidligere i år solte hun seg i tide og utide. Ikke engang på havfiske 5 timer i strekk var det snakk om å bruke solkrem. Hun begynte å "boble" et par dager før avreise og flasset i et par uker etter hjemkomst. Enkelte lærer aldri og det vil forundre meg hvis hun skulle forandre mening om nytteverdien av solkrem på denne overfarten.

De fleste voksne har bil, men det er ikke alle som har en ny smadret bil på verksted, verd en halv million med registreringsskilt som er stjålet. Det har Gro. En liten tur til butikken og et punktert dekk var alt som skulle til. At skiltene viste seg å være stjålet var en stor overraskelse da det ikke er slikt snusk kokka driver med til vanlig. Det morsomme er at det var forhandleren som solgte henne bilen (med falske skilt) som opplyste om det da hun leverte bilen inn for en mulig reperasjon.

Fartsbøter har kanskje de fleste fått en gang eller to, mens enkelte andre får den "gleden" så ofte at banken tilbyr autogirotrekk. Gro er av den sistnevnte sorten og hun har det forrykende travelt om dagen. Siste fartsbot på 2600 kroner er i skrivende stund rykende fersk.

De fleste husker kanskje nyhetsoppslaget om damen som via nettbank hadde overført nærmere en halv million til feil konto. Gro gjør sånn. Senest for ti dager siden da hun skulle betale noen regninger for kapteinen . Han var utenfor sivilisasjonen, kodekortet hans var dødt og forfallsdato opprant. Gro, som nevnt før er "good sport". I'll fix, sa hun og plutselig var 100 000 på avveie en eller annen plass i den elektroniske verden. Det skal ikke gå an sa de i banken, men joda, Gro får det til. Etter en uke var pengene fortsatt i fri flyt, ingen kunne si hvor, men ute av konto var de.

"Ja, ja cæpt'n" sa hun, "Jeg skal dekke tapet så får du bare se på det som min billett for å få være med på denne turen. Riktignok dyreste "cruise billett" jeg har kjøpt, men så blir det nok den kuleste turen også" sitat slutt.

 I går kom beskjed, banken hadde visst kuttet en kabel eller noe sånt, deretter kom pengene bare ramlende inn rett plass og alt er nå såre vel.

Home     Båten    Crew     Kapteinens logg    Mannskapet forteller    Diverse    Bilder     Gjestebok     Rute    Trans Atlantic Crossing 2003