Home     Båten    Crew     Kapteinens logg    Mannskapet forteller    Diverse    Bilder     Gjestebok    Trans Atlantic Crossing 2003

S/Y Clitoria PFM

Kapteinen ringte hjem i går kveld. Fire dager uten lyd når en vet at ting ikke er slik de skal er lang tid for oss som går hjemme og venter.

Jeg var så flink at jeg fikk tak i posisjon denne gangen. Det er visst noen som synes slikt er interessant har jeg hørt;-) Posisjon søndag 15/6 kl. 21.40 norsk tid: N30 grader 36 minutt /  V070 grader 11 minutt. Bølgehøyde og vindstyrke glemte jeg dessverre. Han sa det var lite vind og ingen var syke. De hadde hatt noe kuling i løpet av disse dagene. Kapteinen håper at de skal være på Bermuda innen tirsdag.

Alt er bare sorgen ombord med det elektriske og motoren. De mister strøm og aggregatet virker ikke. Kortbølgeradioen er heller ikke i orden. De har en lekkasje der hvor "ispanseret" er montert i fronten. Når kapteinen var ferdig å lire av seg alt som ikke virket hørte jeg en fortvilet kokke i bakgrunnen: "Åsså holde me på å gå lens for mad". Da måtte jeg dra på smilebåndet i min ende av røret:-)

Jeg fikk beskjed om å bestille en ferskvannspumpe til kjølesystemet på motoren og har sendt forespørsel til lokale Volvo Penta forhandlere på Bermuda i dag. Sånn ellers bedyret kapteinen at de på tross av alt tullet har det bare bra. Han lurte på om det var noe nytt på hjemmefronten og fikk seg en god latter da han hørte om lørdagens forside i RA.

Når de dro fra Fort Lauderdale var ikke alle regninger som omhandlet Clitoria betalt, og kapteinen hadde bedt meg vente med å betale til han fikk sett fakturaene. Det han ikke visste var at jeg hadde mottatt en purremail fra "handy man" i Fort Lauderdale. Ja "handy man" er han fyren som liksom skal ha sørget for at ALT ville være i orden til avreise. De er jo så voldsomme disse amerikanerne når ting ikke går slik de vil og truslene i den mailen var av en slik art at jeg nesten ble smånervøs.

Han skulle få US Coast Guard til å taue mannskapet inn og sette båten i arrest på Bermuda. Jeg hadde skrevet under på kjøpskontrakten og var medansvarlig i bedrageri. Hvis vi ikke betalte innen 24 timer ville det bli reist søksmål og det var lange straffer for slikt. Å hallo for en lørdag, tenkte jeg.. Først det flaue overdramatiserte oppslaget i RA og så kom den mailen. Veien var kort opp til maskinistfrua for å slukke mine sorger.

Her var det best å få tak i mannen sin for å høre hva han hadde å si om den saken. Det var lettere sagt enn gjort fordi han hadde skrudd av satelitt-telefonen for å spare strøm den luringen. Søndag fant jeg ut at det var smart å overføre en del av pengene slik at ingen plutselig kom og tok båt og mannskap. Jeg visste det ville bli stilt noen motkrav og holdt derfor igjen litt. Som sagt så gjort.

Litt senere ringte kapteinen, og da han var ferdig med alt som var galt krympet jeg meg mer og mer fordi jeg innså jeg hadde overført for mye. Han holdt på å gå i taket da han hørte hvor mye jeg hadde satt over, og i et kort flash så jeg for meg en tilværelse som skilt kvinne. Den som kansellerte hele transaksjonen i morges var meg. Ny mail til "handy man" med opplysning om at nytt og betraktelig mindre beløp er overført er avsendt. Nå venter jeg bare på at Interpol skal ringe på døra;-)

Home     Båten    Crew     Kapteinens logg    Mannskapet forteller    Diverse    Bilder     Gjestebok     Rute    Trans Atlantic Crossing 2003